Det varmeste stedet (i San Bol)

Det varmeste stedet (San Bol)

 

da jeg bristeferdig nådde veikrysset med albergue-skiltet

etter evighetstimer med kornåkre som eneste selskap

akkurat idet solen gikk ned

 

tok hun imot meg

i huset, det enkle og lille

og lot meg høre til der

 

fire mennesker rundt et bord med blafrende stearinlys

i oppbyggelig og åndelig samtale

om det å dele, om å gi, om å åpne seg for andre

bli fri

varmen kjentes helt inn

 

etter en trygg natts søvn

overrumplet hun meg ved å si jeg var vakker

annerledes enn i går

hun, som hadde en indre side som brøt seg ut

og ble en forsterker for det som var vakkert fra før

 

i dag er i dag, sa hun da hun stemplet passet

og nektet å påføre dato

 

alt stemte

 

hun var fullkomment gjengitt

i form av et blått stempelhjerte

 

størst var likevel kjærtegnet hun ga

da vi sa farvel;

en klem som varte

så ublandet og riktig

noe intensivertes

i halsen, i brystet, i øynene

 

avtrykket av henne kjentes fortsatt mot huden

da jeg tok veien fatt

men sterkest var uten tvil det

som satt igjen på innsiden

 

♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥

 

Tekster fra Den varme veien: