Pilegrimen under treet

PILEGRIMEN UNDER TREET

 

Piken stønnet. Piken pustet. Piken peste høylytt. Pust med lyd.

Bakken var tung. Bakken var lang. Bakken så ut til å aldri ta slutt.

 

Med ett ble hun oppmerksom på en mann. Han satt under et tre og lo. Han satt under et tre og betraktet henne. En annen pilegrim. Som tok seg en hvil mens han spiste på en fiken.

- Åh! sa piken overrasket.

- Easy … Take it easy! sa mannen og lo enda mer.

Hun ble flau. Hun rødmet og skammet seg.

- Er det langt igjen? spurte piken og sa navnet på en landsby. - Fem-seks kilometer kanskje?

Mannen under treet trakk på skuldrene.

Hun forstod at han var en sånn som tok alt som det kom. Som stoppet når han trengte hvile, som spiste når han var sulten, som sov når han var trett. Han planla ikke ned til minste detalj sånn som henne.

 

Hun kjente at hun rødmet igjen før hun gikk videre.

 

♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥