Pamplona - Puente la Reina oktober 2012

 

Pamplona - Puente la Reina 12. oktober 2012

(og Spanias nasjonaldag, som jeg ikke merket noe som helst til, også butikker åpne).

 

Ringen er på en måte sluttet. Det var her jeg startet, nå er jeg tilbake. Jeg har gått hele veien. Det som kommer videre de neste dagene går jeg om igjen. Men jeg vil gjerne at det skal gå rundt flere ganger. I hvert fall lenger!

 

Puente la Reina. Bor på hotell Jakue. Hvorfor tiltaler noen hotell en så mye, og det føles som luksus? Sånn er det med dette. I en bygning i flukt med hotellet er det herberge. Her er også massasje å få. Hotellet dukket opp helt plutselig. Som troll av eske. Ble så glad da jeg så det. Jeg kunne hvile.

 

Det er forresten herlig å slippe å tenke på at jeg må ha røykerom. Jeg sluttet for 14 måneder siden. Det er heller ikke mange hoteller i Spania som tillater det lenger. Dette kunne være et stress under tidligere turer, ikke alle hadde, og det pleide være så viktig for meg.

 

Det har vært en herlig dag. Alt har gått som smurt. Fikk bagasjen fraktet, det frister til gjentagelse! Nydelig landskap å gå i dag. Glede! Elsker Spania <3

Startet kl. 9 fra Pamplona. Først var det et godt stykke å gå gjennom urban bebyggelse. Fulgtes med en ung gutt og en eldre mann. Gutten fortalte meg at han het Sam og var fra Boston. Kanskje trodde han at han var den eneste som kom så langveis fra, for han spurte hvem som kom lengst vekke fra av alle de jeg hadde møtt på mine turer før. Han ble muligens skuffet da jeg svarte at jeg hadde møtt folk fra Australia, Sør-Korea og mange andre steder i Asia. Ikke lenge etter traff vi et par landsmenn av ham.

 

Jeg pratet om lungene mine, og om hjertet, til tre i dag. Skal ikke gjøre det mer!

(Hvorfor ikke?)

Blir bare dumt, folk vet antagelig ikke hva de skal svare.

(Nei, kanskje ikke, men de får kan hende noe å tenke på, - og gjør det noe?).

 

Jeg sa det nok for å unnskylde at jeg ikke bar ryggsekk. Jeg liker lite å se ut som en pilegrim light! Men det må jeg la være med. Jeg er en dame på 60, jeg er ikke som jeg var, og de kan tenke hva de vil. Alle har sine grunner. Jeg har gått hele denne veien med sekk tidligere, så jeg syns faktisk at jeg kan tillate meg å gå uten denne gangen. Uten dårlig samvittighet.

 

Jeg gjør det samme i morgen. Distansen da husker jeg som veldig tøff, men det var min aller første dag ever sist jeg gikk den, og er på over 20 km.

 

Ellers traff jeg noen koreanere på veien, unge, som jeg etter hvert kjenner ansiktene på. Vi hilste. Etter Cizur Menor gikk det oppover, mot Alto del Perdon. Jeg snakket on and off med 3 engelske damer på min alder, den ene hadde en datter som bor her.

 

Det var en god del motbakker i dag. Men ikke klatring som det står i bøkene. Langt i fra.

250 m opp. Til Alto del Perdon. Fjellet. Med sine mange vindmøller og sitt svære pilegrimsmonument.

Jeg klarte det jeg bare ikke hadde lyst til pga latskap sist jeg var her! Å gå oppover! Men nå med dårlige(re) lunger! Glad … Og det var slettes ikke ille i det hele tatt. Jeg passet bare på å gå sent. Da slipper jeg å stoppe.

 

Uterga lå cirka 1 time etter fjelltoppen. Om det var rett ned fra Alto del Perdon, ble det mer ned fra Uterga, men ikke like bratt.

 

Obanos dukket opp et stykke før Puente. Først så den ut som en ”nyby”, ren og pen og moderne, og med kamskjell felt inn i gatene for oss vandrende å følge. Siden kom man inn i en eldre bydel, og Obanos var med ett ikke lenger helt liten. Idet jeg kom ut på en stor plass med gamle bygninger så jeg akkurat en kvinne forlate stedet, hun bar sekk på ryggen, og et barn i armene. På en mur satt en mann og hvilte, han var skotsk.

Vi snakket litt om vandring, og jeg benyttet anledningen til å spørre ham om vandringsveier i Skottland. Han fortalte at det var godt tilrettelagt, men at det der kanskje måtte planlegges litt bedre, med hensyn til overnatting og sånt.

Jeg gikk videre, og etter en stund nådde jeg igjen kvinnen og barnet, de satt og hvilte. Nydelig barn. Hun var 4 år. Eileen (moren) og Maxime (barnet) var fra fransk Canada, jenten snakket fransk til moren, men forstod og snakket like godt engelsk. Begeistret pekte Maxime på kamskjellene som dinglet fra ørene mine. Barn er gode observatører.

 

Senere:

Var skubbsulten, og gikk ned i restauranten for å spise kl. 19 sharp. De hadde buffet til €12.50 (kunne også velge en til 8). Først var jeg helt alene i restauranten, men det kom folk etter hvert. Kelneren kom og spurte om det vare greit at en annen dame kom og satte seg ved bordet mitt, siden jeg var alene (?). Restauranten var halvfull. Jeg ønsket ikke selskap! Men fikk meg ikke til å si nei. Kanskje var det bare godt ment fra kelnerens side.

 

Det ble fint. Damen var i 40-årene, flink i engelsk, pilegrim som meg, gikk alene, og kom fra Israel. Vi snakket bla. litt om veien forandret oss eller ikke, jeg sa hva den hadde gjort med meg. Hun mente at man nesten måtte bli litt forandret når man går så langt dag etter dag og ikke vet hva som finnes bak neste sving eller hva dagen ville bringe.

Vi snakket om ganske mye annet også.

 

Etterpå gikk jeg ”på byen”. Tamtara ville til rommet. Det var blitt mørkt. Litt rart å se igjen herberget der jeg bodde sist. Der min aller første overnatting på caminoen var. Husket ikke at byen var så stor. Glad for å komme meg inn igjen på hotellrommet etter en liten runde i gatene! Er så enormt sliten når kvelden er der.

 

Da jeg gikk i dag tenkte jeg at ting er annerledes denne gangen i forhold til sist. Jeg er annerledes.

Jeg er ikke den samme personen som gikk her forrige gang.

Flere av vanene mine er endret.

 

Strekning: Pamplona - Puente la Reina: 21 km = kl. 9-16

 

 

♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥