Messe i Santiago de Compostela oktober 2009

Messe i Santiago de Compostela

Onsdag 21. oktober, 2009:

 

En time før messen skulle starte hadde vi funnet plass i katedralen. Like før det begynte var ”alle” der: Først kom halvparten av oransje-paret (jeg ga dem det navnet fordi mannen nesten alltid gikk i en oransje bukse), dvs. kvinnen, hun smilte så hun strålte, og satte seg ved siden av meg. Da jeg spurte etter mannen sa hun at han satt lenger bak. Jeg snudde meg, og der satt han, ved siden av ”morsom”-tyskeren. På en benk litt lenger fremme så jeg Jen og Jo, de vinket som bare det og strålte de også.

For et fellesskap!

Jeg kjente gåsehuden risle nedetter ryggen.

Vi delte noe. Vi var fremmede for kort tid siden, nå kjentes det som at alle var gamle venner.

En nonne dukket opp. Hun sang aldeles nydelig. Så kom prestene. Det var fire av dem, minst. De var kledd i mørkerøde kjortler, og ikke i hvitt som dagen før da jeg kom inn midt under messen. Den tyske kvinnen, oransje-tyskeren sin halvpart, sa det var ”spesialmesse” i dag.

Rart jeg aldri spurte henne og mannen etter navnene, eller de etter mitt, men det virket liksom aldri særlig viktig. Etter en stund leste de opp bønn for pilegrimene. En av prestene snakket spansk, en annen tysk, en fransk og en engelsk. En pilegrim leste opp en bønn for oss på dansk. Den handlet bla. om at vi måtte komme oss trygt hjem.

 

En prest bekjentgjorde hvor mange pilegrimer som var kommet inn det siste døgnet. Han var vanskelig å forstå, det var for lavt, gjett om mannen min og jeg anstrengte oss! Det gjorde sikkert de andre også. Jeg hørte i alle fall at det var 4 fra Australia, og noe om Ponferrada. hørte vi det; han sa 1/en pilegrim fra Norge! En tåre truet med å komme ut fra øyekroken ...

 

Etterpå kunne vi gå frem for å motta nattverd (og prestens velsignelse). Jeg var litt usikker på om jeg skulle reise meg ettersom langt fra alle gjorde det, men jeg valgte å ”slå til” sammen med den tyske kvinnen ved siden av meg. Jeg hvisket til henne at jeg ikke var katolikk, hun hvisket tilbake at det var ikke hun heller. Da kunne vel jeg også. Selv om jeg aldri hadde gått til nattverd før!

Vi stilte i 2 rekker foran to prester. Jeg så veldig mange kjente ansikter fra veien da jeg stod der. Direkte moro var det midt inni alvoret!

Den eldre presten ga meg nattverdsoblatet i hånden. Jeg ville til å gå videre, men han stanset meg med streng mine og gjorde tegn til at jeg skulle putte det i munnen med det samme! Beskjemmet gjorde jeg som han sa.

 

Mannen min gikk ut etter en stund. Det ble for katolsk for ham. Han følte seg også utenfor, dette var min og de andre pilegrimene sin greie. Syns det var fint at han i det hele tatt ville være med inn!

 

Ellers så jeg at det ikke bare var meg som var forvirret på når man skulle sitte og når man skulle stå. Som opplevd under tidligere messer snudde de på raden foran seg plutselig, og tok oss som satt bak i hånden. I forfjamselsen glemte jeg helt å snu meg til dem bak meg igjen som jeg skulle. Etter det jeg siden har fått vite skal dette ritualet angivelig bety noe sånt som «Gå i fred». At man ønsker hverandre godt. Igjen holdt presten på med disse begrene som han flyttet og løftet på, og en bok, slik jeg også har sett det før at de gjør.

Høydepunktet var likevel da de svingte bogafumeiro’en, eller røkelseskrukken! 7 menn i røde kjortler måtte til for å svinge den. Det kom masse røyk fra krukken, og behagelig duft av røkelse bredte seg i kirkerommet. I tidligere tider brukte de visstnok dette fordi pilegrimene luktet så fælt! Samtidig som krukken svingte lød vidunderlig musikk fra høytaleranlegget. Jeg knipset i vei, helt til jeg fant ut at dette måtte jeg heller nyte synet av, og ikke ødelegge min egen opplevelse ved å ta bilder. Akkurat idet jeg tenkte det var det slutt på batteriet ...

Det var rart dette. Her hadde jeg gått og vært engstelig og tenkt på det med batteriet under hele vandreturen, sikker på at det ikke ville vare, og så varer det akkurat lenge nok til at jeg har fått tatt bilde av alt jeg ville, også messen…!

 

Ikke lenge etter toget alle stille ut av katedralen, de fleste etter først ha oppsøkt Jakobs krypt og takket ham, en vidunderlig opplevelse rikere.

 

 

♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥