Logroño - Navarrette april 2008

Logroño – Navarrette 4. april 2008

 

Denne dagen tror jeg ble den aller tyngste dagen å gå, selv om den ikke var lang i det hele tatt. Først fulgte jeg Logroños brede gater ganske lenge og asfalt er som kjent en av pilegrimens verste fiender! Deretter kom jeg inn i en stor og vidstrakt park, også den på flere kilometer. Nå skulle man vel tro at en park måtte være ok å gå i, men den var ikke det. Dekket var av murt betong, så jeg forsøkte hele tiden å gå utenfor kanten for å få et mykere underlag. Dessuten var parken full av lokale innbyggere, og alt jeg ønsket var å komme ut i fredfylt landskap uten mennesker. Det er lett å føle seg litt utenfor som pilegrim i store byer.

 

Ryggsekken kjentes heller ikke god denne dagen. Noen dager er det sånn; man får den bare ikke til å sitte ordentlig, som om alt er skjevt, og den kjennes tung og vond. Etter parken var det mye oppoverbakker, men jeg husker den oppmuntrende mannen jeg møtte da jeg var nesten på toppen! Han sa på spansk at det snart ville flate ut ... :)

 

Været var strålende. Sol fra skyfri himmel og ca. 14 grader. Etter klokken 12 ble det nesten for varmt, solen stekte virkelig mot issen.

På vei nedover fra bakketoppen passerte jeg et gjerde, der hadde pilegrimer etterlatt seg små trekors, laget av små pinner. Jeg så mange spor etter pilegrimer langs veien. Flere ganger gikk jeg forbi steinvarder, der det var plassert steiner som lå oppå hverandre. Sånne som man ofte kan se hjemme også.

 

Heller ikke i dag vandret jeg gjennom noen landsbyer mellom siste overnattingssted og nytt.

 

Like utenfor Navarrette stoppet jeg opp en liten stund. Der lå ruiner etter et gammelt pilegrimshospital kalt San Juan de Arce. Jeg fortsatte mot landsbyen, som jeg fant pittoresk og innbydende og koselig fra første stund.

 

Snart fikk jeg øye på et pensjonat, og gjenkjente navnet fra guidebøkene. Jeg ringte på, en mann i 40-års alderen kom ut. I farten spurte jeg etter vacaciones. Han bare rettet det til habitacion og viste tegn til at jeg kunne komme inn, men jeg ble litt flau fordi jeg hadde bedt om ferie i stedet for rom!

 

Navarrette:

Hoh: 555 m

Innbyggertall: 2000

 

Rommet var helt greit for 30 euro, frokost fulgte med, noe som ikke var regelen. Igjen disse låsene… jeg måtte ned igjen og be om hjelp for å få opp døren. Og sørget for å følge nøye med hvilken vei nøkkelen gikk her, og hvor mye man skulle dreie den, dermed gikk det bra senere da jeg skulle gjøre det selv.

 

Jeg var sulten, og den hyggelige pensjonatverten pekte og forklarte hvor jeg skulle gå. På spisestedet hadde de treretters middag, og dette måltidet ble nesten det beste på hele reisen. Bestilte nudelsuppe som forrett. Senere skulle det bli denne suppen noen ganger, fordi jeg liker suppe, og fordi jeg ”traff på” akkurat denne sorten flere dager etter hverandre. Biff til hovedrett og noe ostegreier til dessert. Menyen var til og med på engelsk, og det opplevde jeg ikke andre steder.

 

Jeg drakk ofte vin til maten, og la merke til at de alltid åpnet en hel flaske og satte på bordet, - bare til meg.

Det samme med vann, de kom med en stor flaske.

 

Etter litt avslapping på rommet gikk jeg ut igjen for å se meg rundt. Navarrette har mange koselige gater. Da jeg stoppet utenfor katedralen så jeg en ung jente som prøvde å åpne kirkedøren. Jeg spurte om den var stengt. Dermed kom vi i snakk, hun lurte på om også jeg var pilegrim. Vi gikk rundt i gatene sammen, og inn på en bar og tok en kopp kaffe sammen. Hun het Teresa og var fra Tsjekkia. I Santiago skulle hun treffe faren sin. Han gikk den nordre ruten.

 

Jeg gjorde mitt beste for å spørre kvinnen i baren om når kirken åpnet igjen, og fikk samtidig vite at det skulle være messe (misa) der klokken 19. Det var også Teresa interessert i. Hun snakket en del om en venn av seg som var prest og hadde fortalt henne om pilegrimsveien. Hun og jeg avtalte å møtes i kirken, - om magen min var ”ok nok” til å la meg gå, jeg måtte nemlig løpe på toalettet da vi satt i baren… Etterpå gikk jeg rett til rommet og svelget en Imodium!

 

Jeg klarte å gå på messe.

Det var en annerledes opplevelse å være på en katolsk messe. Andre ritualer.

Kirken var veldig flott, og fra 16. århundre. På altertavlen var det mye gull.

 

PS. Navarrette ble yndlingsstedet mitt av alle stedene jeg var under denne pilegrimsreisen. Jeg falt også ekstra mye for Los Arcos og Santo Domingo de la Calzada.

 

Dagens distanse: 12 km = 3,5 timer.

 

 

♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥