Estella - Los Arcos oktober 2012

 

Estella - Los Arcos, søndag 14 oktober:

 

I dag var veien stort sett flat, men jeg var oppe på et lite fjell også. Bar sekken selv, og jeg vet ikke om jeg klarer det mer.

 

På hostalet så jeg ikke noe til den gamle damen som drev det da jeg skulle gå, det var tomt i resepsjonen, og ringeklokken så ikke ut til å virke. Jeg la fra meg nøkkelen og et par pengesedler, vet ikke om det var nok, men det fikk duge. Kaffe og en croissant tok jeg på et bakeri som jeg visste ville åpne kl. 6, på en søndag.

 

Gikk alene i flere timer. Veien var godt merket, så jeg trengte ikke andre å rådslå med for å få bekreftet at jeg var på rett vei, men syntes det var rart at jeg ikke så andre vandrere.

I dag savnet jeg å gå sammen med noen. Visst er det godt å gå alene, men ikke hele tiden. Så ikke noe til Tamara, tenkte på henne. Sa hei til koreanerne, og en ung dame jeg tok for å være spansk som også går alene (hun var italiensk skulle det senere vise seg). En liten prat med skotten, han hadde heller ikke sett mange. Han ser sprek ut, men jeg lå hele tiden foran, selv i oppoverbakke.

 

Gikk mye gjennom skog på begynnelsen. Da jeg så en mann parkere bilen i skogholtet, og han kom gående mot meg, tenkte jeg med det samme: En blotter!, og ble litt redd. (Har jo opplevd det før). Men han pratet bare hyggelig til meg. Jeg lot ham passere og gå foran meg på stien. Han hadde en walkie-talkie i hånden.

Det viste seg snart at det var mange menn med hunder i skogen. Jakt igjen. Det er oktober. Og det er helg.

Den hyggelige sa det var to caminoer å velge mellom i dag.

Å? Det visste jeg ikke. Skotten sa det også, senere.

 

Jeg var visst skvetten i dag. På grusvei, litt senere, kom det en bil kjørende mot meg. Den kjørte så sakte ...

Nei …! tenkte jeg, og husket blotteren fra en annen tur i en bil som også kjørte sakte.

Ikke blott deg! tenkte jeg, sint, da den stoppet.

Det satt to menn i bilen. Eldre.

To er bra, tenkte jeg. To blotter seg ikke. Eldre er også bra.

De sa noe om at det kanskje kom til å begynne å regne. Jeg kunne ikke svare så mye på spansk, så jeg bare smilte, mens jeg kjente pulsen langsomt komme ned til det normale igjen.

 

Senere gikk jeg en lang stund i åpent landskap, på vei, langs åkre, ved vinranker, det var flott. Kun en eneste landsby, etter Iraque. Jeg tappet ikke verken vin eller vann fra kranen som som alle kan ta av fra vingården "Bodegas Irache". Siste mil i dag var uten noe som helst, måtte rasjonere på vannet. Hvilte ved et veikryss, skotten kom gående, han spurte hvilken vei jeg kom fra. Jeg hadde ikke bestilt overnatting, og var litt bekymret. Dagen før var det fullt på de beste pensjonatene, men det var også helg. De ble lange de siste 2-3 timene!

 

Jeg kunne ha valgt Hotel Monaco der jeg bodde sist i Los Arcos, men jeg ville prøve noe annet. Spurte noen eldre menn etter hostal/restaurante. Ble litt skuffet. Pensjonatet var enkelt, og serverte ikke frokost, og ikke middag, selv om det hadde skilt som sa det var hostal/restaurante.

Men sånne skuffelser går fort over.

Da jeg kom til hostalet var baren full av spanjoler. Om å gjøre å rope høyest! Et forferdelig lurveleven. Fremme ved disken måtte jeg skrike at jeg ønsket rom. Det er ikke første gang! Pensjonatverten fulgte meg opp. I trappene ble jeg andpusten og klarte ikke å holde følge, han spurte om jeg var ok.

Etter å ha installert meg kjente jeg at det var kaffetid, og satte jeg meg utenfor med det og et glass juice, før jeg gikk tilbake til rommet igjen.

Var ødelagt …!

Jeg frøs. Selv om rommene er varme må jeg bruke ulltepper når jeg skal sove. Kanskje en reaksjon fra kroppen fordi den får kjørt seg mer enn den er vant til.

 

Jeg var sulten, men det var ikke mat å få i landsbyen før kl 19. Spiste på samme restaurant som i 2008. Restauranten ser fin ut, men maten er ikke mer enn sånn passe. Jeg sa det til kelneren, at jeg var der for 4 år siden (hvordan sier man 2008 på spansk?). Det satt noen pilegrimsmenn like ved meg, de hilste, kjente meg nok igjen fra veien, var ikke sikker på om jeg kjente dem, de var franske, vi snakket llitt. Etterpå gikk jeg rett til rommet.

Er så enormt sliten.

Hva nå?

Jeg går til Viana (2 mil) i morgen, uten sekk. Etter det tar jeg buss et stykke, tror jeg. Strekninger som jeg likevel har gått før. Jeg kan ikke gå 2 mil hver dag over så lang tid. Det skal være kjekt også. Dette blir for hardt. De sa det kunne ta ett år å komme seg etter operasjonen, kanskje mer. Det har gått mer. Klarer nesten ikke å tenke mens jeg skriver, men jeg tror det får bli sånn. Har behov for en hviledag. Får sette klokken på vekking til klokken 7 igjen, som jeg har gjort det denne gangen hver eneste morgen. Ingen vits i å ligge og dra seg!

 

Strekning: Estella – Los Arcos: 20 km = ca. 8-15

 

 

♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥