Arzua-Labacolla oktober 2009

 

Arzua-Labacolla 19. oktober 2009

 

Kl. 8 var jeg til frokost borte i gaten. Der var det et pilegrimspar på min alder jeg ikke kan huske å ha sett før, samt oransje-tyskeren med kone (jeg har gitt dem det navnet fordi mannen ofte går i en orange bukse). Sistnevnte bemerket håret mitt, sa det var annerledes. Den oppmerksomme typen. Jeg hadde satt det opp.

 

Da jeg gikk ut av byen var det ennå ganske mørkt. Nydelig vandrevær, eller, like flott som de andre dagene har vært det. Gikk mest på stier og grusvei. Fint og lett landskap, for det meste. Gikk mye gjennom eukalyptusskog. Jeg liker eukalyptusskog. Kanskje fordi den for meg er uvant og ny. Duften gir meg en følelse av at disse trærne er god for kropp og sjel, eller kanskje det er fordi jeg har lest det et sted. Tror uansett at den er det. All natur er det.

 

Jeg tok ganske ofte pauser. Da jeg kom til Salceda etter omkring 11,5 km syntes jeg det hadde gått fort. Der var vi mange som satte oss ned og tok pause på en utebar. Hilste på tyskeren som skulle treffe søsteren om et par dager, og som satte seg ned med meg utenfor hotellet i Arcua.

 

Jeg snøt meg eller noe, i alle fall gjorde jeg et eller annet som fortalte at jeg var forkjølet. Da kom en mannlig pilegrim som skulle til å gå og ga meg et eukalyptusblad. Han gjorde tegn til at jeg skulle ta det under nesen. Han må ha vært forkjølet selv, for rundt halsen bar han en stor busk av dette treet. Jeg puttet bladet i lommen på skjorten og kjente på duften hele resten av dagen.

 

Jeg ringte mannen min. Da jeg var nesten ferdig med samtalen kom Jen og Jo, smilende. De satte seg på bordet ved siden av mitt. Jeg sa at mannen min var gal, han ville komme til Santiago i kveld. ”Han savner deg”, konstaterte Jen.

 

Jeg viste dem eukalyptusbladet, og fortalte at det skulle hjelpe mot forkjølelse. Det var neppe noen nyhet for Jen, hun sa de hadde så mye eukalyptustrær i Australia at …, mens hun himlet med øynene på sin karakteristiske måte, og ga meg et par drops med eukalyptussmak. Ikke visste jeg at det var mye eukalyptus i Australia, mens hun på sin side spurte om vi hadde fjell i Norge ...

 

Så bar det videre, det skulle nå være omtrent 2 timer igjen til dagens stopp.

Det skulle gå fint!

Trodde jeg…

 

Santa Irene så jeg ikke noe til, kanskje veien gikk ved utkanten. Jeg ventet hele tiden på det stedet, fordi det får meg til å tenke på min mor, som het Irene til fornavn. Jeg passerte Brea, så Rua litt senere. At det var der jeg var fikk jeg bekreftet av en lokal da jeg spurte. Ingen skilt fortalte dette.

 

Men så, så tok ting bare ”en hel evighet”… Tiden gikk, jeg skulle vært i Arca nå, for lenge siden faktisk, sikkert for en time siden! Hadde jeg gått forbi? Jeg var sliten, og jeg var lei. Pilene førte mot bilvei. Så null mer pil! Jeg begynte å gå oppover veien, var usikker, men heldigvis; der så jeg to pilegrimer foran meg lenger oppe i bakken! Jeg kunne se at også de var i villrede, for de bare stod der, lenge. Da jeg kom nærmere konstaterte jeg glad at det var Jen og Jo. Vi slo alle rådville ut med armene før vi var nær nok til å kunne kommunisere.

 

De skjønte heller ingenting. Hvordan kunne vi alle gå feil? De sa vi hadde gått altfor langt, og lurte på å ta en taxi tilbake til Arca.

Tilbake? Og så måtte gå det samme jeg hadde gått i dag i morgen? Tanken var ikke spesielt fristende! Vi undersøkte hvor langt det var frem til neste sted de hadde pensjonat ved hjelp av hotellisten min. Det måtte bli i Lavacolla ca. 8-9 km unna, altså minst 2 timer å gå.

Orket jeg?

Da de foreslo at vi tok taxi dit isteden var jeg ikke særlig vanskelig å be. Jeg sa noe om at vi fusket, men lettlivete Jen (tror i hvert fall at hun er det, hun virker så utadvendt, glad og uredd!) spurte om jeg ikke syntes jeg hadde gått nok for compostellaet, om jeg ikke syntes jeg fortjente å få det nå. Jo, jeg syns da kanskje det… Jeg har for eksempel gått langt over de 100 km som kreves!

Men det bekymret meg litt at jeg på kontoret lenger fremme kanskje ville måtte forklare hvorfor jeg ”plutselig” hadde gått 27-28 km på en dag.

Vel, jeg hadde jo gått feil. Dumt av meg å alltid være så bekymret. (Og det ble da heller aldri noe problem).

 

Vi bestemte oss for at vi ville ta inn på hotell der alle tre. Jo tok frem mobilen sin og tastet nummeret, trodde hun ville snakke også, ettersom engelsk er hennes morsmål, men hun ga telefonen til meg. De kunne ”litt” engelsk som de alltid svarer om man spør, på den andre enden.

 

Hotellet var kjempeflott, det beste jeg hadde hatt under hele turen. Store og flotte rom. I resepsjonen snakket de ikke bare "litt" engelsk, de snakket godt engelsk. Her var det spesialpris for pilegrimer. Det var også mat å få da vi kom. Jeg ringte mannen for å fortelle at det ble forandringer og hvor han skulle få drosjen fra flyplassen til å kjøre.

 

Jen, Jo og jeg gikk for å spise, vi valgte ”dagens”. Den var uten valg, men det vi fikk smakte kjempegodt. At det tok tid før maten kom betyr bare etter min erfaring at det er kvalitet over det man skal spise. Rundt oss satt det mest forretningsfolk. Menn. Hotellet ligger ikke langt fra flyplassen.

Jeg ba om vann, de andre bestilte vin. Det ble likevel slått oppi vin til meg også, men jeg rørte det knapt. Jen spurte om jeg ikke likte vin. Jeg svarte at for meg som kom fra Norge var det å drikke vin mer en ”kveldsting”. Sånn var det visst i Australia også.

Hun spurte hva jeg jobber med. Selv var hun en slags ”kontorlandsskapsinnreder” etter hva jeg kunne forstå.

Jo var pensjonert etterforsker (!). Politikvinne. Det var vel omtrent det siste jeg ville gjettet at hun jobbet med.

 

Mens vi satt der tenkte jeg igjen hvor rart det er at de to har ”funnet hverandre” sånn. De kom begge alene til caminoen. Jen; utadvendt med en litt røff tone, sikkert et menneske som kan kunsten å si fra, men vennlig og grei. Jo; med et mimikkløst ansikt, sier ikke mye, og når hun snakker er det med lav og svak stemme…

 

”No sex on the camino”! sa Jen og blunket til meg da vi skiltes for å gå til rommene. Mannen min skulle jo komme!

 

 

Dagens distanse: Ca. 24 km (7 timer 08-14.40).

 

 

♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥