Kort om andre, tredje og fjerde tur

Om andre, tredje og fjerde tur

 

For å nå frem til Santiago de Compostela reiste jeg nedover 4 ganger. Jeg gikk etappevis 10-14 dager om gangen pluss den tiden det tok å reise frem og tilbake.

 

Første tur har jeg allerede skrevet litt om.

 

 

 

Andre tur gikk jeg i oktober samme år som jeg gikk første tur, som var i 2008. Den gikk over høysletten, eller «mesetaen» som den også populært kalles. Her er det mer flatt enn ellers på ruten. Høysletten ligger på 1000 m høyde, og mange finner den kjedelig og langtekkelig.

 

Jeg gjorde ikke det. Jeg fant det godt og rolig. Det er lite å se og fokusere på, mest åkerlandskap på alle kanter, så man får ekstra god tid til å tenke. Må likevel innrømme at det over denne strekningen var ekstra fint hver gang jeg kom til en ny landsby! Det brøt med det ensformige. Høysletten varer i omtrent 1 uke og går fra Burgos og slutter i Leon, eller egentlig går den vel helt til Astorga slik jeg ser det. Jeg stoppet der denne gangen.

 

 

Tredje tur gjorde jeg sammen med min yngste datter. Hun var da 18 år og hadde skoleferie. Vi dro i slutten av februar 2009. Startsted der jeg hadde sluppet sist, i Astorga.

 

På vei dit kom vi ut for en ulykke. Bussen veltet. Alle om bord kom fra det med skrubbsår og blåmerker, men det var en så skremmende opplevelse at det ødela mye av turen for oss. Irrasjonelt, ja, men hele tiden lå det og gnagde at vi måtte tilbake samme vei vi var kommet. Det endte med at vi tok tog tilbake fra Ponferrada litt før enn planlagt. Vi gikk glipp av et par dagers camino, og brukte dem isteden i Madrid der vi bla. storkoste oss med shopping og god vegetarmat (datter er vegetarianer) mens vi ventet på flyet hjem!

 

 

Fjerde tur opplevde jeg som den beste av alle. Sjarmøretappen kaller mange den. Mye vakkert landskap! Jeg syns jeg ble bedre kjent med de andre under den turen, kanskje blir folk gladere og mer åpne når de vet at de nærmer seg målet, nærmer seg Santiago? Mer enn noen gang før kjentes det som at vi virkelig delte noe.

 

20. oktober 2009 gikk jeg inn i Santiago.

Det var en fantastisk følelse.

 

Det var også utrolig å sitte på messe dagen etter. Jeg hilste til høyre og venstre, «alle» fra veien var der. Presten leste opp hvor mange pilegrimer som hadde kommet inn dagen før, hvor de kom fra, og nasjonalitet. Det var bare en eneste pilegrim fra Norge, og det var meg! Jeg kjente stoltheten bruse bak brystet.

 

 

Under messen fikk jeg også se noe jeg hadde hørt mye om på forhånd; nemlig det tunge røkelseskaret som på spansk heter botafumeiro, hengende i et 30 meters langt rep fra taket, mens det svevde fra den ene siden av kirkerommet til den andre i denne gamle skikken, svingt av 6 menn i røde kjortler.

 

♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥

 

 

 

 

 

Høysletteland

Å kjenne en duft av eukalyptusskog ...

Gammelt hus i Foncebadon