Hvordan gjør man det?

 

Hvordan gjør man det?

 

Det finnes pakke-/gruppereiser for å gå pilegrimsveien, men de aller fleste kommer seg dit selv, enten alene eller sammen med ektefelle, kjæreste eller venn(er).

 

Noen går hele strekket i ett, andre deler opp og går noen uker av gangen.

Selv delte jeg de 790 km gjennom Spania opp i etapper og gikk 2 ganger hvert år, vår og høst, den ene gangen bare en kort tur fordi min datter som var med fortsatt var skoleelev.

 

Noen starter fra begynnelsen. Noen starter midt på. Noen starter i Frankrike eller i Portugal.

Eller går helt hjemmefra. Og tilbake igjen ...!

Jeg har møtt en mann som var på vei tilbake til Tyskland og en dame som skulle gå hjem igjen til Belgia, på sine bein. Og jeg forstår dem faktisk, det kan nesten kjennes vanskelig å stoppe å gå når man har gjort det så lenge!

 

 

De fleste overnatter på herberger. Disse er det mange av, men etter å ha prøvd herberger valgte jeg for egen del pensjonater og små hoteller da jeg ikke falt for det å bo i saler, som deles av både menn og kvinner. Skal man bo på pensjonater må det planlegges litt mer. Mellom herbergene er det sjelden mer enn 5 km, sies det. Man kan ikke reservere plass på herbergene i Spania, mens det i Frankrike går fint å reservere plass på gitene.

 

Det er mest folk i sommermånedene, men jeg har bare gått stillere årstider (februar, mars, april, oktober og november). Dette fordi jeg ikke liker å gå i sterk varme, men også fordi det ofte kan bli en kamp om sengene når dagen er slutt, om sommeren.

 

De fleste går mellom 20-30 kilometer per dag, noen går til og med 40.

Min kropp verket hver eneste dag etter marsjer på 16 til 22 kilometer!

Ja, jeg var også nede i 10.

 

Det er vanlig å regne at man går 4 km i timen, mange klarer 5.

 

Noen sykler. Andre rir.

Noen tar også buss, deler av veien.

Det kan være mange grunner for at folk hopper på en buss. Det er ikke nødvendigvis fordi de er bedagelig anlagt eller vil fuske, det kan like godt skyldes tidsnød eller en skade eller for mye belastning på en kroppsdel.

 

 

 

Å gå her kan med andre ord gjøres på mange forskjellige måter.

 

Man bør ha et kart med seg, selv om det sjeldent er behov for å ta dette opp av sekken. Man finner frem stort sett ved hjelp av gule piler. Veien er merket med disse, eller med kamskjell som er pilegrimsveiens kjennetegn. Disse kan stå på en stein, et gjerde, eller en husvegg. De kan være malt i veien der det er asfalt, eller på fortauet, på et tre, ja, nesten hvor som helst. Man lærer seg fort til å bruke øynene, å se pilene og kamskjellene.

Man har med seg et pilegrimspass som man får stempler i. Pilegrimspass får man kjøpt for en billig penge på herbergene i Spania, eller på pilegrimskontoret i Oslo før man reiser. Stempel får man på overnattingsstedene, på kafeer og barer, i kirkene, på turistkontor osv.

 

Pilegrimspasset fra første tur.

 

Fremme i Santiago viser man pilegrimspasset sitt på pilegrimskontoret, og får utlevert en compostela, dvs. et diplom eller et bevis, på at man har gått.

 

Man må ha gått de 10 siste mil, på sine bein, sammenhengende, de siste 15 på sykkel.

 

♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥-♥